Det er rikdom i et par sterke armer

Hva vil det egentlig si å være sterk? Vi har det i oss, vi ønsker å overleve. Denne urkraften er medfødt. I tidligere tider var fysisk styrke helt nødvendig for å overleve. Jegerne, fiskerne, eventyrere og andre ble utfordret av naturkrefter og det var en kamp på liv og død. Da var det jo helt klart en fordel å ha styrke i armene, eller som vi også sier: ha stål i bein og armer. Denne hyllesten finner vi i nasjonalsangen vår. Trenger vi disse sterke armene også i dag? Og er det bare fysisk styrke vi trenger?

I dag ser jeg sterke armer i all hovedsak dominere bilder i fitnessmagasiner, der den viktigste oppgaven er å løfte de tyngste vektene og å se muskuløs ut. Vi finner overskrifter som “ test styrken din - har du gummiarmer eller passer styrken din?  I dag bygger man seg rikdom gjennom spektakulære show og man kan vinne heder og berømmelse gjennom organiserte, sportslige konkurranser. Idrettsutøvere kan tjene millioner av kroner og bli rik på grunn av sin styrke.

Vi trenger armene våre og av og til hadde det vært greit å ha en ekstra arm. Spesielt i travle tider. Å bruke armene sine er viktig, for eksempel når en er på jobb. Ved å ha et arbeid får man lønn og dermed økonomisk trygghet og man får også blant annet tilhørighetsfølelse og mestringsfølelse av å ha et arbeid. Dette kan vel også være rikdom? Eller hva vil det egentlig si å være rik?

Jeg tør å påstå at det er flere som vil tenke på penger og materielle goder. Men er det bare dette? Kan rikdom være noe annet også? Kanskje er rikdom ikke noe vi får eller har, men det er noe vi gjør? Mennesker som «knapt eier nålen i veggen» kan føle seg rike. Jeg tenker at det går vel an å være rik på kjærlighet, omsorg og medfølelse. De som er rike kan vel gi en hjelpende hånd, for de har vel mye å gi?… 

I sommer arbeidet jeg fire uker på et sykehjem. Der erfarte jeg at man trengte styrke i armene, for de eldre trengte mye hjelp. Blant annet når de skulle komme seg opp og ned fra sengen, når de skulle på toalettet, og de trengte noen å støtte seg til når de skulle gå. Men foruten å være fysisk sterk, så var det også viktig å gi de eldre omsorg, klappe dem på kinnet og holde dem i hånden. Det var en omsorgsituasjon der det å bære dem fram på både den ene og den andre måten, var en viktig del av jobben.

Ikke bare var det viktig å være sterk for de eldre sin skyld, men også for en selv. Jeg måtte være sterk og selvstendig og være ganske så robust. De eldre kunne bli veldig sinte og si mye rart, det måtte jeg tåle.

Disse eldre på sykehjemmet er av og til hjelpeløse akkurat som barn kan være. Apropos barn, så trenger også de en sterk hånd å holde i. Hender som kan løfte barnet når det faller og bære når barna blir trette i beina. Hender som holder tak og ikke glipper gjennom hele livet. En hånd som er kjærlig og tillitsfull og samtidig kan føre barna på rett vei. Det er det dessverre ikke alle som har, tenk på barn som ikke har foreldre eller har foreldre som ikke bryr seg. Hva med dem? Finnes det noen overordnet sterke hender? Da er man jo avhengig av at landet har et velfungerende velferdssystem. Her i Norge har vi barnevernet.

Jeg tenker at man er sterk når man klarer å hjelpe andre, løfte dem opp, støtte dem, osv. Folk kan stole på deg og holde deg i hånden. Dette kan vel også gi en form for rikdom? Selv om det ikke er penger du får, gir det deg noe annet.

Jeg synes denne strofen av sangen "reis meg opp" sier mye:

Så reis meg opp og bær meg over havet

Reis meg opp og sett min fot på fjell

Jeg er sterk på dine sterke skuldre

I kraft av deg er jeg mere enn meg selv 

Kanskje dette diktet også forteller at man er sterkere når man står sammen? Og kanskje at vi skal tenke mer på andre og på felleskapet enn på oss selv?

Test styrken din, hva kan du løfte; er det bare vekter, eller kan du løfte mennesker?

Kildehenvisning:

Sangkirken, 17. august 2010. Tekst på Reis Meg Opp. Hentet 16. oktober 2010 fra http://sangikirken.blogg.no/1282077316_tekst_p_reis_meg_opp.html

Hvorfor så populært med blogg?

Hei, hei ! :)

I dag gav norsklæreren vår oss i oppgave å skrive om sjangeren "blogg". Denne sjangeren har jo i løpet av de siste årene blitt utrolig populær! Det er veldig mange som blogger og det blir skrevet om mye forskjellig.. -alt fra det hverdagslige, til meninger og ytringer, reiser og opplevelser, trening, fjelltopper de har besteget, mat og kokkelering, til mer fagrelaterte emner. Og så er det jo også noen som skriver om mote, kosmetikk og gir stylingtips.

Men hvorfor har denne sjangeren blitt så populær?
For det første er det en enkel måte å nå ut til mange mennesker på. Du kan bekjentgjøre dine synspunkter og du kan skrive rett fra lerv'ra. Bloggene er også veldig lett tilgjengelig siden de ligger på nettet og innleggende er vel også ganske lette å lese.

Jeg tenker også at en annen grunn er at bloggene er så personlige. Folk har en tendens til å like å følge med på slikt. Du får jo gjerne et innsyn i andre sine liv og det kan være spennende og interessant å se hva andre opplever. Det er også for eksempel mange kjendiser som blogger, og det er jo ganske gøy å følge med på hva de driver med om dagen!

Det er også ofte tatt med bilder til innleggende og det er da vel alltid spennende å se litt bilder? Bilder gjør bloggen både livlig og gjør også gjerne leserne mer nysgjerrig.

Jeg er definitivt nybegynner når det kommer til å blogging, både å skrive blogg og å lese blogg. Jeg har sett litt gjennom "topplisten" hvor en finner de mest populære bloggene i Norge akkurat nå. Jeg har sett litt på Voe sin blogg som hadde tiende plass på topplisten og jeg likte bloggen hennes veldig godt! Hun skrev om mye spennende og har vært med på mye, og hun har også veldig mange fine bilder!

Hvis jeg selv skulle skrevet en blogg ville jeg nok skrevet om tja.. mye forskjellig egentlig! Spesielt hva jeg er med på når det kommer til fritiden min. På fritiden min liker jeg å danse og jeg spiller både fiolin og piano, og går i orkester med veldig mange greie jenter! Hehe, jeg har det egentlig litt travelt siden jeg går på så mye..Men det er jo utrolig gøy :)

For to helger tilbake spilte orkesteret mitt sammen med Alexander Rybak! Det var virkelig en opplevelse som jeg ikke kommer til å glemme. Det var utrolig gøy og lærerikt og Alexander er super snill og morsom, og utrolig flink både til å synge og spille!

Bilde: privat samling

Her er et bilde fra konserten orkesteret mitt hadde med Alexander Rybak, søndag 21.10.12.
Jeg sitter på den andre raden for første fiolinistene :)