Det er rikdom i et par sterke armer

Hva vil det egentlig si å være sterk? Vi har det i oss, vi ønsker å overleve. Denne urkraften er medfødt. I tidligere tider var fysisk styrke helt nødvendig for å overleve. Jegerne, fiskerne, eventyrere og andre ble utfordret av naturkrefter og det var en kamp på liv og død. Da var det jo helt klart en fordel å ha styrke i armene, eller som vi også sier: ha stål i bein og armer. Denne hyllesten finner vi i nasjonalsangen vår. Trenger vi disse sterke armene også i dag? Og er det bare fysisk styrke vi trenger?

I dag ser jeg sterke armer i all hovedsak dominere bilder i fitnessmagasiner, der den viktigste oppgaven er å løfte de tyngste vektene og å se muskuløs ut. Vi finner overskrifter som “ test styrken din - har du gummiarmer eller passer styrken din?  I dag bygger man seg rikdom gjennom spektakulære show og man kan vinne heder og berømmelse gjennom organiserte, sportslige konkurranser. Idrettsutøvere kan tjene millioner av kroner og bli rik på grunn av sin styrke.

Vi trenger armene våre og av og til hadde det vært greit å ha en ekstra arm. Spesielt i travle tider. Å bruke armene sine er viktig, for eksempel når en er på jobb. Ved å ha et arbeid får man lønn og dermed økonomisk trygghet og man får også blant annet tilhørighetsfølelse og mestringsfølelse av å ha et arbeid. Dette kan vel også være rikdom? Eller hva vil det egentlig si å være rik?

Jeg tør å påstå at det er flere som vil tenke på penger og materielle goder. Men er det bare dette? Kan rikdom være noe annet også? Kanskje er rikdom ikke noe vi får eller har, men det er noe vi gjør? Mennesker som «knapt eier nålen i veggen» kan føle seg rike. Jeg tenker at det går vel an å være rik på kjærlighet, omsorg og medfølelse. De som er rike kan vel gi en hjelpende hånd, for de har vel mye å gi?… 

I sommer arbeidet jeg fire uker på et sykehjem. Der erfarte jeg at man trengte styrke i armene, for de eldre trengte mye hjelp. Blant annet når de skulle komme seg opp og ned fra sengen, når de skulle på toalettet, og de trengte noen å støtte seg til når de skulle gå. Men foruten å være fysisk sterk, så var det også viktig å gi de eldre omsorg, klappe dem på kinnet og holde dem i hånden. Det var en omsorgsituasjon der det å bære dem fram på både den ene og den andre måten, var en viktig del av jobben.

Ikke bare var det viktig å være sterk for de eldre sin skyld, men også for en selv. Jeg måtte være sterk og selvstendig og være ganske så robust. De eldre kunne bli veldig sinte og si mye rart, det måtte jeg tåle.

Disse eldre på sykehjemmet er av og til hjelpeløse akkurat som barn kan være. Apropos barn, så trenger også de en sterk hånd å holde i. Hender som kan løfte barnet når det faller og bære når barna blir trette i beina. Hender som holder tak og ikke glipper gjennom hele livet. En hånd som er kjærlig og tillitsfull og samtidig kan føre barna på rett vei. Det er det dessverre ikke alle som har, tenk på barn som ikke har foreldre eller har foreldre som ikke bryr seg. Hva med dem? Finnes det noen overordnet sterke hender? Da er man jo avhengig av at landet har et velfungerende velferdssystem. Her i Norge har vi barnevernet.

Jeg tenker at man er sterk når man klarer å hjelpe andre, løfte dem opp, støtte dem, osv. Folk kan stole på deg og holde deg i hånden. Dette kan vel også gi en form for rikdom? Selv om det ikke er penger du får, gir det deg noe annet.

Jeg synes denne strofen av sangen "reis meg opp" sier mye:

Så reis meg opp og bær meg over havet

Reis meg opp og sett min fot på fjell

Jeg er sterk på dine sterke skuldre

I kraft av deg er jeg mere enn meg selv 

Kanskje dette diktet også forteller at man er sterkere når man står sammen? Og kanskje at vi skal tenke mer på andre og på felleskapet enn på oss selv?

Test styrken din, hva kan du løfte; er det bare vekter, eller kan du løfte mennesker?

Kildehenvisning:

Sangkirken, 17. august 2010. Tekst på Reis Meg Opp. Hentet 16. oktober 2010 fra http://sangikirken.blogg.no/1282077316_tekst_p_reis_meg_opp.html