I dag ser jeg sterke armer i all hovedsak dominere
bilder i fitnessmagasiner, der den viktigste oppgaven er å løfte de tyngste
vektene og å se muskuløs ut. Vi finner overskrifter som “ test styrken din -
har du gummiarmer eller passer styrken din? I dag bygger man seg rikdom gjennom
spektakulære show og man kan vinne heder og berømmelse gjennom organiserte,
sportslige konkurranser. Idrettsutøvere kan tjene millioner av kroner og bli
rik på grunn av sin styrke.
Vi trenger armene våre og av og til hadde det vært greit å
ha en ekstra arm. Spesielt i travle tider. Å bruke armene sine er viktig, for eksempel
når en er på jobb. Ved å ha et arbeid får man lønn og dermed økonomisk trygghet
og man får også blant annet tilhørighetsfølelse og mestringsfølelse av å ha et
arbeid. Dette kan vel også være rikdom? Eller hva vil det egentlig si å være
rik?
Jeg tør å påstå at det er flere som vil tenke på penger og
materielle goder. Men er det bare dette? Kan rikdom være noe annet også?
Kanskje er rikdom ikke noe vi får eller har, men det er noe vi gjør? Mennesker
som «knapt eier nålen i veggen» kan føle seg rike. Jeg tenker at det går vel an
å være rik på kjærlighet, omsorg og medfølelse. De som er rike kan vel gi en
hjelpende hånd, for de har vel mye å gi?…
I sommer arbeidet jeg fire uker på et sykehjem. Der erfarte
jeg at man trengte styrke i armene, for de eldre trengte mye hjelp. Blant annet
når de skulle komme seg opp og ned fra sengen, når de skulle på toalettet, og
de trengte noen å støtte seg til når de skulle gå. Men foruten å være fysisk
sterk, så var det også viktig å gi de eldre omsorg, klappe dem på kinnet og
holde dem i hånden. Det var en omsorgsituasjon der det å bære dem fram på både
den ene og den andre måten, var en viktig del av jobben.
Ikke bare var det viktig å være sterk for de eldre sin
skyld, men også for en selv. Jeg måtte være sterk og selvstendig og være ganske
så robust. De eldre kunne bli veldig sinte og si mye rart, det måtte jeg tåle.
Disse eldre på sykehjemmet er av og til hjelpeløse akkurat
som barn kan være. Apropos barn, så trenger også de en sterk hånd å holde i.
Hender som kan løfte barnet når det faller og bære når barna blir trette i
beina. Hender som holder tak og ikke glipper gjennom hele livet. En hånd som er
kjærlig og tillitsfull og samtidig kan føre barna på rett vei. Det er det
dessverre ikke alle som har, tenk på barn som ikke har foreldre eller har
foreldre som ikke bryr seg. Hva med dem? Finnes det noen overordnet sterke
hender? Da er man jo avhengig av at landet har et velfungerende velferdssystem.
Her i Norge har vi barnevernet.
Jeg tenker at man er sterk når man klarer å hjelpe andre,
løfte dem opp, støtte dem, osv. Folk kan stole på deg og holde deg i hånden.
Dette kan vel også gi en form for rikdom? Selv om det ikke er penger du får,
gir det deg noe annet.
Jeg synes denne strofen av sangen "reis meg opp"
sier mye:
Så reis meg opp og
bær meg over havet
Reis meg opp og
sett min fot på fjell
Jeg er sterk på
dine sterke skuldre
I kraft av deg er
jeg mere enn meg selv
Kanskje dette diktet også forteller
at man er sterkere når man står sammen? Og kanskje at vi skal tenke mer på andre
og på felleskapet enn på oss selv?
Test
styrken din, hva kan du løfte; er det bare vekter, eller kan du løfte
mennesker?
Kildehenvisning:
Sangkirken, 17. august 2010. Tekst
på Reis Meg Opp. Hentet 16. oktober 2010 fra http://sangikirken.blogg.no/1282077316_tekst_p_reis_meg_opp.html
Så bra skrevet! :D
SvarSlettTusen takk! :)
SvarSlettFlinken :D
SvarSlettTakk :D
SvarSlettkjempe bra :D
SvarSlettTakk Ida :D
SvarSlettSå fint at du har lagt ut essayet ditt, Anna-Helen. Vil jo gjerne at dere ikke bare skriver "obligatoriske" innlegg, men også benytter muligheten til å dele andre tekster, som er relevante i en fagblogg som denne. Synes også at bloggen din er veldig fin estetisk: oversiktlig, enkel og fint utformet mht. fonter, farger o.l. Dette ser jo veldig lovende ut!
SvarSlettTusen takk! Det var bra :)
SvarSlettFor ein flott tekst! Dette var godt språkleg, og ikkje minst hadde du greidd å finna bilete som både illustrerer og utfyller den verbale teksten.
SvarSlettEg lurer på om du har skrive dette heilt på eige initiativ, eller om det var ei skuleoppgåve? Og så lurer eg på om du likar å skriva ting på fritida også?
(I fall du lurer på kven eg er, så er eg ho som var på besøk i klassen din her for eit par veker sidan)